Når en drøm går i oppfyllelse

Når en drøm går i oppfyllelse

Når en drøm går i oppfyllelse – på en litt annen måte

Jeg ville bli Veterinær – Det var helt klart.

Jeg skulle hjelpe alle dyr så alle ble friske og jeg skulle bli flinkest i hele verden!! Ja som lita jente altså, lite visste jeg hva som skulle til for å bli Veterinær og hva en Veterinær egentlig gjorde. Ja at det ikke bare var hyggelig og alle levde lykkelig resten av livet. Så den dagen jeg skjønte at en Veterinær også var den som måtte la et dyr død, da døde håpet om å bli Veterinær. Det ble litt for mye for ei lita jente med et for stort hjerte.

Vi bodde rett over jordet for Bestemor og Bestefar, der var hagen full av epletrær, plommetrær, pæretrær, stikkelsbær, bringebær, potetåker – ja alt man kan tenke seg. De hadde stabbur og låve og bryggerhus (der Bestefar bla lagde kniver). På stabburstrappa satt jeg ofte og det var her jeg «snakket» med alle rundt meg, som fysisk ikke var der, men som for meg var helt naturlig. På låven var det engang ku og hest og høner – og for meg var de der enda – jeg kunne både se og høre de. Ble vel sett på som «litt» rar kanskje?

Jeg hadde katt – Mons – jeg var på hestesenteret etter skoletid – jeg fikk hund, Trine (etter folda hender på knær foran pappa) jeg har hatt mange katter, kattunger, fugler av flere salg – Paco, første Berner, Gaia andre Berner, 10 valper, ei ble igjen, Shira.

Men, jeg ble jo ikke Veterinær, men hjerte mitt har jo hele tiden vært hos dyra.

Årene går og jeg tok andre veier i livet, på godt og vondt. Men lengten etter hva som var mitt «oppdrag» i dette livet har alltid lurt i bakhodet. Og at det har noe med dyr å gjøre har jeg alltid skjønt men ikke turt ta tak i. fikk liksom ikke tak i hvordan. Lengselen har alltid ligget der, men skjønte etter hvert at jeg trang litt veiledning, metoder og forståelse.

Da jeg hentet min første Berner, Paco skjedde det noe. Han var en lodden, klumpete, kjempesøt valp.

 

Paco var ingen utstillingshund da han hadde ett blått øye, derimot tror jeg veldig mange kjente han i byen. Akkurat fordi han hadde et blått øye. Men vi gikk konkurranselydighet, felt søk og rundering, litt vintersøk ble det også.

 

Paco og Missi bestevenner i 9 år <3

Å gi slipp på Paco er vel noe av det vanskeligste jeg har gjort. Min følgesvenn gjennom mange år. Så snill og harmonisk. Minnene er utrolig mange. Han lærte meg så mye. Ikke minst at det nå var på tide å starte på reisen mot å gjøre det jeg har lengtet etter. Han kom til meg for en grunn ja.

Her er en link til en videosnutt av Paco:

I tillegg til lydighet og alt det andre vi gjorde tok vi også Grunnkurs i hundemassasje. Det likte Paco godt og jeg fikk lære om hundens anatomi og hvordan massere de store musklene slik at jeg kunne hjelpe både Paco og andre av mine venners hunder om det trengtes.

 

Så begynte jeg på min lange utdannelse i Rainbow Reiki. Og dette er nå grunnlaget for at jeg kan hjelpe dyr og mennesker til et bedre liv.

 

Ny BLOGG om hvordan jeg bruker Rainbow Reiki metoder og hva jeg kan tilby av hjelp kommer –om ikke så lenge!


Ja også etter et halvt år etter Paco ble borte fikk jeg Gaia. Ei sta, aktiv og morsom jente.

Gaia fikk i 2017 10 valper med

Otto

 

Kom igjen folkens sier Tito! Denna veien!!!! Puhh – for en flokk <3

Om denne tiden, kommer i en annen Blogg!! Ganske gøy, mye slit, rare episoder og utrolig lærerikt.

Så følg med – Jeg lover at det blir noe du kan lære!

Gry Lina

2 Kommentarer

  1. Så fin og hyggelig blogg Gry Lina! Stå på ❤️

    Svar
  2. Gratulerer med blogg⚘
    Gleder meg til å lese videre, Gry Lina

    Svar

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *